Refleksjonsnotat

Undervisningen til Arne Krokan har vært ekstremt lærerikt. Det har fått meg til å innse hvor langt den teknologiske utviklingen har kommet. Jeg kjente blant annet ikke til at de har tatt i bruk selvkjørende lastebiler på byggeplasser i Norge eller at 3D-printing har blitt tatt i bruk for å bygge hus og menneskelige organer slik at kirurger kan øve på inngrep og operasjoner.

Jeg syns det vi har lært i dette faget er veldig interessant, men også litt skremmende. Det har satt i gang en tankeprosess hos meg om hvordan fremtiden kommer til å se ut. Hvordan den teknologiske utviklingen kommer til å påvirke fremtidens jobber og fremkomstmidler. Det har fått meg til å innse at jeg må følge med på alle utviklinger som skjer, for det kommer til å påvirke oss alle, enten vi vil det eller ikke. Som en relativt ung person som har vokst opp med mobiltelefonen i hånden er det lett å tenke at man får med seg og forstår alle endringene i teknologien. Dette har vist seg å ikke stemme. Når vi lærte om Blockchains, forstod jeg hvor lite oppdatert jeg faktisk er innenfor det området, og det tok lang tid før jeg faktisk forstod hva Blockchains er, hvordan det brukes, og hva det innebærer.

Min største bekymring er hvor mange jobber som kommer til å gå tapt når det er så mange ulike typer jobber som vil kunne erstattes av kunstig intelligens, maskiner, roboter, selvkjørende biler, 3D-printede hus osv. Hva skjer med de som har arbeid der de kjører tog, buss, taxi, er butikkansatte eller tømrere? Arne Krokan sa i en forelesning at folk må utdanne seg og spesialisere seg innenfor teknologi, men det er ikke alle som passer til å jobbe med sånt. Hva skjer med dem? Kommer de til å falle utenfor fremtidens samfunn? Dette satte en tankevekker i meg, selv om jeg ikke har noen god løsning på hvordan man skal håndtere denne utviklingen. Men det er vel nærliggende å tro at når noe blir borte eller endres dukker det opp andre og nye jobbmuligheter som følge av endringen. Når man ser på historien har det alltid vært en form for teknologisk utvikling, selv om den utviklingen og endringstakten man ser i dag fremstår som raskere og i andre elementer enn det man er vant til.

Teknologi er fremtiden. Derfor vil det være viktig å ha interesse for utviklingen som skjer, være nysgjerrig og sette seg inn i de endringene som kommer. Dette gjelder både for privatpersoner og for samfunnet. Norge må også følge med på utviklingene som skjer i verden.

Min digitale hverdag

I hverdagen benytter jeg meg mest av Facebook sin Messenger, Snapchat og Instagram. Alle tre brukes i størst grad til å kommunisere og sende ting til familie og venner.

I skolesammenheng benytter jeg meg av Canvas, StudentWeb, Wiseflow og Google Docs. Canvas, StudentWeb og Wiseflow brukes til å innhente informasjon. Google Docs er en meget god plattform å bruke når vi skal samarbeide i grupper eller skrive felles notater. I forhold til ulike prosjekter og innleveringer på skolen, benytter jeg meg ofte av informasjon på nettet, for eksempel artikler og tidsskrifter som et supplement til pensumbøker.

 I forhold til fremtidige jobber og mulige arbeidsgivere benytter jeg med av LinkedIn for å knytte kontakter, vise mine ferdigheter og kvalifikasjoner, og vise hvem jeg er. Med tanke på at jeg er relativt uinteressert i sosiale medier, er LinkedIn en bra plattform for å bygge en digital profil.

white smartphone near laptop
Bilde hentet fra Unsplash

Hvorfor jeg blogger

Våren 2020 spesialiserer jeg meg innenfor digital markedsføring. Det var i starten skummelt å legge ut blogginnlegg som alle har tilgang til. Jeg poster så og si aldri noe på sosiale medier lenger, så når vi fikk i oppgave å opprette en blogg der vi skulle poste ukentlige innlegg, tenkte jeg: «ånei». Til tross for at dette ikke var noe jeg hadde spesielt lyst til å gjøre, har jeg merket at blogginnleggene har forbedret min læringsprosess. Å skrive innleggene har ført til at jeg har blitt flinkere til å søke etter informasjon på nettet og samtidig være kildekritisk. Arne Krokan har vært vår foreleser i dette faget og vi har fått ukentlige temaer vi skal skrive om. Blogginnleggene har bidratt til mer forståelse om det vi lærer i undervisningen og at vi faktisk må sette oss inn i hvert enkelt tema.

Kurs i Google Power search

I valgfaget digital markedsføring, anbefalte Arne Krokan studentene å gjennomføre et kurs i Google Power search. Dette kurset gir en grunnleggende innføring i hvordan Google sin søkemotor fungerer og hvordan man kan søke mer effektivt. Kurset er delt inn i seks ulike deler, inkludert en test man kan gjennomføre etter hver del. Jeg skal nå komme med noen tips til hvordan du kan filtrere og søke effektivt på Google.

Hvordan filtrere bildesøk og søke med bilder

En av tingene man lærer i dette kurset er hvordan man filtrerer bildesøk. For å gi noen eksempler skal jeg vise hvordan du kan filtrere bilder etter farge, type og brukerrettigheter, og hvordan man kan søke med bilder.

Farge – la oss si at du skal søke etter en rød tesla. Du kan da begrense søket til å bare vise bilder av røde teslaer ved å sortere bildene etter farge.

Skjermbilde

Søket vil da se slik ut:

Skjermbilde

Type – Hvis du er ute etter bilder av en spesifikk type, kan du finne disse ved å gå til innstillinger og deretter avansert søk. Har kan du velge mellom blant annet ansikt, GIF og strektegning.

Skjermbilde

Valg av ansikt vil i dette tilfellet vise disse resultatene:

Skjermbilde

Brukerrettigheter – Denne funksjonen gir deg mulighet til å sortere bildene ut i fra opphavsrett. Hvis du velger «merket for gjenbruk» kan du fritt bruke bildene som dukker opp uten at det er i strid med opphavsretten.

Skjermbilde

Søk med bilder – Google sitt «søk med bilde» gir deg mulighet til å søke med et bilde i stedet for tekst, enten ved å lime inn nettadressen til bildet eller ved å laste opp et bilde.

Skjermbilde

Smarte nøkkelord og ekskluderende søk

Det er viktig å ha gode nøkkelord når man skal foreta et søk. Nøkkelordene bør være korte og presise. Store eller små bokstaver har ingenting å si, men rekkefølgen på ordene du bruker i søket har en betydning. Google har et bra program for stavekontroll som gjør at du får opp «mente du:» hvis du har skrevet et ord feil.

Ekskluderende søk gjør det mulig å «blokkere» sider du ikke vil se når du foretar et søk. Dette ved å søke med negative ord. La oss si at du skal søke på «Oslo». Hvis du ikke vil at Wikipedia sin side om Oslo skal vises, skriver du «oslo -site:wikipedia.org».

Begrense søk etter dato

En annen nyttig funksjon er å begrense søk etter dato. Hvis du for eksempel vil at søket skal vise relevante nyhetsartikler om en spesiell sak fra den siste timen eller de siste 24 timene kan du enkelt gjøre dette ved å sortere via «verktøy». Som dette:

Skjermbilde

Noen av tipsene i kurset kan man sannsynligvis fra før, men du vil garantert lære noe du ikke visste fra før. Om du ønsker å bli bedre og raskere til å finne relevant informasjon på Google anbefaler jeg alle å ta dette kurset.

Kilder:

https://coursebuilder.withgoogle.com/sample/

Hva er blokkjeder og hvordan fungerer det?

Teknologien blokkjede, eller blockchain på engelsk, forventes å påvirke næringslivet og offentlig sektor i fremtiden. Blokkjedeteknologi knyttes i det fleste sammenhenger opp mot kryptovalutaen Bitcoin. Selv om blokkjedeteknologien startet som et kryptovaluta-prosjekt, har det utviklet seg til å bli revolusjonerende innen digital innovasjon og utvikling. Denne teknologien vil endre hvordan vi lagrer og utveksler data.

Blokkjeder  kan kalles en logg som består av flere blokker med informasjon. Alt du gjør blir loggført og kryptert på en spesiell måte. Det lages mange kopier av hver logg, som også blir oppdatert hver gang det foretas en endring i loggen. Historikken blir derfor lik i alle kopiene. For å gjøre uønsket endring i loggen må en hacker først knekke krypteringskoden, og deretter finne og endre hele historikken i alle kopiene. Teoretisk sett er dette mulig, men i praksis er det høyst usannsynlig. Derfor anses blokkjedeteknologien å være tryggere enn blant annet bankene.

Blokkjedeteknologien kan bety en verden uten banker, signaturer og revisorer. Det vil gi oss nye muligheter i forhold til utveksling av verdifull informasjon, dokumenter og penger. Den fjerner mellomledd og lar brukerne sende viktige data direkte til hverandre.

I bransjer der økonomiske transaksjoner er i fokus, vil denne teknologien øke effektiviteten og hindre innblanding av uønskede aktører.

Blockchain, Cryptocurrency, Nettverk, Virtuelle, Valuta
Bilde hentet fra Pixabay

Hva vil dette si for nordmenn?
All informasjon om en person blir i dag lagret på en server. Hvis du har giftet deg, kjøpt leilighet eller overført penger, blir denne informasjonen lagret hos offentlige eller private bedrifter. Dette systemet er mer mottakelig for personer som prøver å hacke seg inn for å endre eller finne informasjon. Blokkjedeteknologien gjør dette så og si umulig per dags dato.

Det betales avgifter for at personer skal registrere, sjekke og vedlikeholde informasjon om deg. Ved kjøp av en bil, må du betale en omregistreringsavgift i forbindelse med kjøpet. Med blokkjedeteknologi vil alt dette skje automatisk og lagres på en sikker måte.

For oss vil denne teknologien innebære at vi blant annet kan overføre penger uten involvering fra banker, bruke digital legitimasjon basert på blokkjede og pasientjournaler vil være enklere å få tilgang til og være tilgjengelige i alle land.

Kilder:

Bilde hentet fra Pixabay

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

Filterbobler og ekkokamre

Vi lever i en digital mediehverdag hvor vi mottar nyheter og informasjon kontinuerlig, men blir noe av informasjonen ekskludert?

Ekkokammer
Ekkokammer-effekten er når publikum bare får se ting som underbygger deres eget syn. Algoritmer fungerer på en slik måte at du får se mer av det du liker og mindre av andre ting. Informasjon og oppfatninger blir dermed forsterket gjennom repetert kommunikasjon ovenfor en avgrenset gruppe.

Filterbobler
Filterboble er et fenomen som oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter. Det er en systematisk og individuelt tilpasset avgrensning av informasjon på nettet, som kan føre til at enkeltpersoner og grupper får filtrert og sortert bort informasjon. Enkeltpersoner vet ikke selv hva slags informasjon som blir sortert vekk.

Det blir derfor lett å «luke ut» de nyhetene og artiklene vi ikke vil lese. Dette kan føre til feilaktige virkelighetsoppfatninger og falske nyheter vil i sin tur bli mer mottakelig.

En løsning er å være kildekritisk, følge personer og aviser man nødvendigvis ikke er enige med og tenke seg om før man deler et innlegg som muligens ikke har rot i virkeligheten.

Kilder:

https://www.naob.no/ordbok/ekkokammer

https://snl.no/filterboble

Plattformtjenesten Spotify

I dette innlegget skal jeg ta utgangspunkt i Spotify som en plattformtjeneste for å gi en bedre forståelse av hvordan denne tjenesten har bidratt til å senke transaksjonskostnadene til kunder som ønsker å høre på musikk.

Hva er Spotify?
Spotify er verdens mest brukte strømmetjeneste for musikk. Våren 2019 registrerte Spotify over 100 millioner betalende abonnenter, og at den totale lytterbasen overstiger 209 millioner brukere når gratisversjonen inkluderes. Spotify kjennetegnes som en internettapplikasjon der du kan strømme musikk, lydbøker og podcaster på nettbrett, datamaskin, smarttelefon, i bilen og mer.

Spotify lar kunden velge mellom fire ulike utgaver av tjenesten. Gratis, Student, Premium og Family. Gratisversjonen gir deg tilgang til musikken, men med reklame. Student-abonnementet gir 50% rabatt på Premium. Premium-abonnementet tilbyr bedre lydkvalitet og ingen reklame. Familie-abonnementet er et abonnement som lar inntil fem personer benytte seg av tjenesten samtidig.

Brukere av Spotify har mulighet til å søke opp hva eller hvem de vil høre på, lage egne spillelister, lagre musikk og oppdage ny musikk ved bruk av algoritmer som er basert på hver enkelt brukers preferanser.

Musikk På Din Smartphone, Spotify, Musikken Service
Bilde hentet fra pixabay

Hvordan kan Spotify senke transaksjonskostnader?
Transaksjonskostnader viser til de ressursene vi velger å benytte oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.

Noen år tilbake var det vanligere å kjøpe CD-er eller LP-plater når man ville høre på musikk. Ved kjøp av dette måtte man fysisk komme seg i en butikk og betale rundt 100-300kr for hvert produkt. Når Spotify kom på markedet trengte man bare å registrere seg for å få tilgang til det man ville høre på. De ulike abonnementene lar kunden velge hvor mye de er villige til å betale for bruken av Spotify. Transaksjonskostnadene var og er derfor høyere ved kjøp av musikk i butikk enn hva det er hvis man laster ned Spotify på mobil eller nettbrett. Spotify gir deg tilgang til musikk hele tiden, og man er ikke lenger avhengig av en musikkspiller for å høre på din favorittsang. Dette har ført til at Spotify har mange daglige brukere. Noe som leder til increasing returns, som vil si at plattformen tjener mer ved at flere personer benytter seg av tjenesten.

Arne Krokan nevner seks ulike typer transaksjonskostnader som forklarer hvorfor vi velger som vi gjør (Krokan 2013).

Søkekostnader finne frem til de beste alternativene. Spotify sin søkefunksjon gjør det mulig å søke etter hva man vil høre på. For eksempel en spesifikk sang, en artist, et album, en spilleliste, en podcast eller en lydbok.

Informasjonskostnader – Spotify har gått sammen med andre plattformtjenester som for eksempel gjør det mulig å finne en sang. Ved å benytte seg av innspilling av en sang på Snapchat eller Shazam, kan brukere få sangen direkte opp på Spotify.

Forhandlingskostnader – som nevnt tidligere gir Spotify sine kunder valget mellom fire ulike abonnementer. På denne måten får kunden selv velge hva som passer de best økonomisk.

Beslutningskostnader – når du er klar til å ta et valg, gjenstår kjøpsprosessen. Spotify gjør det lett for sine kunder å velge og gjennomføre betalingsmetode.  

Evalueringskostnader – handler om varen eller tjenesten man har kjøpt har stått til forventningene.

Tvangskostnader – hvis man ikke lenger ønsker å benytte seg av tjenesten Spotify tilbyr, kam man lett si opp abonnementet man har og dermed avbryte tjenesten og betalingen.

Per dags dato er Spotify fortsatt den ledende strømmetjenesten for musikk, og utkonkurrerer dermed andre strømmetjenester som Apple Music og Tidal.

Kilder:

Bilde hetet fra Pixabay

http://www.dataporten.net/spotify/

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

https://snl.no/Spotify

https://www.spotify.com/no/

Hva er kunstig intelligens

Vi hører stadig oftere om kunstig intelligens, også kalt artificial intelligence (AI), men hva er det?

Artificial intelligence (AI)
Artificial intelligence er teori og utvikling av datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens (Deloitte). Dette kan omfatte oppgaver som oversettelser, selvkjørende biler, roboter der hjernen er kunstig intelligens og talegjenkjenning.

Vi benytter oss av kunstig intelligens flere ganger daglig, uten å tenke over det. For eksempel hver gang vi foretar et Google-søk, vi er i kontakt med chatboter ved bruk av kundeservice og via film- og musikkanbefalinger når vi benytter oss av Netflix og Spotify.

Dette er en teknologi som utvikler seg raskt og kommer til å ha stor innvirkning på alle bransjer og sektorer.

Robot, Kvinne, Ansikt, Gråte, Trist
Bilde hentet fra Pixabay

Hvordan kan kunstig intelligens påvirke varehandel og kundenes handlemønster i fremtiden?
Utviklingen vil mest sannsynlig vise at kunstig intelligens vil påvirke varehandelen mer enn hva det allerede gjør i dag. Kanskje spesielt for nettbutikkene.  Antagelsene er at teknologien vil integreres på en måte som gjør at kundene ikke tenker over at kunstig intelligens er i bruk. Mer av handelen kommer til å foregå over nett. Spørsmål til kundeservice vil besvares av chatbot og ulike typer elektronisk sporing og datafangst vil resultere i at nettbutikker vil kunne forutse hva du liker ut i fra tidligere kjøp og styre sin markedsføring ut fra det. Noe som igjen kan være med på å påvirke kjøpemønsteret til de ulike kundene.

Hvis vi tar utgangspunkt i mote og kosmetikk, vil AR (augmentet reality) trolig spille en stor rolle. AR kan tas i bruk i eget hjem der forbrukeren kan prøve klær eller make-up ved hjelp av en AR-app. Kunstig intelligens kan også benyttes for å skreddersy klesplagg eller sko etter kundenes egne ønsker. Denne type teknologi vil gjøre kunden mindre avhengig av fysiske butikker for å gjøre sine innkjøp. Og det vil igjen føre til dramatisk endring for den tradisjonelle varehandelen med butikker og kjøpesentre slik vi kjenner dem idag.

Det er liten tvil om at kunstig intelligens vil bli en viktig del av fremtiden og påvirke ulike deler av næringslivet i mer eller mindre grad. Det vil derfor være viktig for bedriftsledere at de faktisk forstår hva kunstig intelligens er, hvordan de kan tilpasse seg og gjøre de omstillinger som kreves og hvordan de eventuelt kan anvende teknologien i sine bedrifter.

Kilder:

Bilde hentet fra Pixabay

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/tre-ting-vite-kunstig-intelligens-ai.html